- Svart is vinterens største fare på grunn av overraskelsesfaktoren.
- Vinterdekk er både lovpålagt og livsviktig sikkerhet.
- Planlegg reiser og vis tålmodighet i trafikken.
- Reduser hastighet på is og test grep.
Ekspert i defensiv kjøring, Titi Aur, har nylig kommet med viktige advarsler til bilførere om farene som følger med den kalde sesongen. Som tidligere rallyfører og anerkjent spesialist innen trafikksikkerhet har han understreket at riktig forberedelse og bevissthet om risiko er avgjørende for å unngå ulykker i vinterperioden.
Svart is utgjør den største faren for sjåfører i denne perioden, da det er uforutsigbart og svært farlig. Ulykken på Darste-brua den 4. desember, der 17 kjøretøy ble involvert på grunn av isdekke, viser tydelig hvor alvorlig dette problemet er.
Hvorfor svart is er vinterens største fare
Ifølge forklaringene gitt i Radio România Actualități, anser Titi Aur svart is som “det farligste som kan skje oss” på veiene. Hovedårsaken er overraskelsesfaktoren – svart is kan plutselig dukke opp, selv på veier som ser trygge ut.
“Svart is, isdekke, er det farligste som kan skje oss på veiene. Hvorfor? Fordi det overrasker oss,” forklarte eksperten. Denne uforutsigbare egenskapen gjør at mange sjåfører blir tatt på senga og mister kontrollen over kjøretøyet.
Anbefalinger for sesongen
Vinterdekk – obligatorisk, ikke bare lovpålagt
Titi Aur understreker bestemt nødvendigheten av å montere vinterdekk, og han er imot kompromissløsninger: “Aldri har jeg vært fan av all-season-dekk.” Vinterdekk er ikke bare et lovpålagt krav, men en livsviktig sikkerhet som kan gjøre forskjellen mellom en trygg kjøretur og en alvorlig ulykke.
Spesialblandingen i vinterdekkene gjør at de holder fleksibiliteten og grepet selv ved lave temperaturer, og gir overlegen trekkraft på is eller snødekte overflater sammenlignet med sommerdekk.
Planlegging av reiser og tålmodighet i trafikken
Eksperten i defensiv kjøring understreker viktigheten av å planlegge reiser nøye og ha tålmodighet i trafikken: “Man må gå ut fra premissen at, på enkelte ruter, spesielt mot fjellområder, vil det være mer trafikk; hvis jeg drar hjemmefra med bevissthet om at jeg vil bruke mer tid, er det første jeg må gjøre.”
Respekt for trafikkregler og sunn fornuft i trafikken er essensielt. Titi Aur påpeker at å prøve å få noen meter foran i en kolonne ikke er verdt risikoen og gir ingen reell fordel: “Jeg vil ikke komme 100, 200, 300 meter lenger fram og deretter gå inn i en ny kolonne.”
Teknikk for defensiv kjøring på is
Test av grep
Når jeg kjører inn på en bro, vet jeg at det kan være is. Dette betyr at jeg reduserer hastigheten, er mer oppmerksom og tester grep litt.
- Trykk lett på bremsepedalen når det ikke er kjøretøy i nærheten
- Observer ABS-systemets respons
- Oppdage vibrasjoner i bremsepedalen som indikerer at hjulene låses
Tilpassing av kjørestil
Når det oppdages manglende grep, bør sjåføren:
- Redusere hastigheten betydelig
- Øke avstanden til kjøretøyet foran
- Unngå plutselige manøvrer (akselerasjon, bremsing, svinger)
- Forutse trafikksituasjoner med ekstra tid
Forutsatte værforhold
Værprognosen for første uke i desember viste:
- Lavere temperaturer i nordøstlige regioner
- Normal temperatur mellom 2–7 grader Celsius i løpet av dagen
- Normal nedbør på 10–15 liter per kvadratmeter
- Mulige høyere mengder (15–30 l/m2) i fjell- og bakkeområder
For den andre uken:
- Litt høyere temperaturer i innlandsregionene
- Litt nedgang i resten av landet (1–5 grader)
- Mulig ekstrem nedbør i vest
Systemiske utfordringer i trafikkopplæringen
Mangel på tidlig utdannelse
“I barnehagen lærer vi ingenting om trafikk,” sier eksperten, og understreker at trafikkundervisning bør starte i en tidlig alder for å utvikle en forebyggende mentalitet.
Utdanningsprogrammet ved kjøreskolen
Curriculumet i dag er teknologisk foreldet: “I programmet ved kjøreskolen vil dere fortsatt se spørsmål om karburator og ingenting om hva bilen fra 2021 har, ABS, kontroll av trekkraft.”
Moderne sikkerhetssystemer som ABS, ESP, kontroll av trekkraft og assistanse ved nødbrems er essensielle, men er ikke godt nok dekket i den teoretiske opplæringen.
Fravær av oppdateringsprogrammer
“Etter kjøreskolen finnes det ikke noe fortløpende videreutdanning,” observerer Titi Aur. Denne mangelen på kontinuerlig opplæring gjør sjåførene sårbare for komplekse trafikk-situasjoner.
Bevissthet om risiko – nøkkelen til sikkerhet
Eksperten peker på et farlig fenomen – mangel på risikobevissthet: “Det som mangler hos mange kjøretøyførere er evnen til å være bevisst risiko og, viktigere, å gjenkjenne den i trafikken.” Dette problemet forsterkes av den farlige mentaliteten «det kan ikke skje meg… jeg har erfaring, jeg har kjørt i mange år og har ikke hatt problemer.» Denne overdrevne selvtilliten kan føre til tilsidesetting av forholdsregler og unødvendige risikotak.
Lærdom fra ulykken på Darste-brua
Ulykken med 17 kjøretøy på Darste-brua den 4. desember viser dramatisk konsekvensene av manglende forberedelse for vinterforholdene. Dårlig sikt kombinert med svart is skapte en situasjon der flere sjåfører ikke klarte å tilpasse kjørestilen til værforholdene.
Dette hendelsen understreker viktigheten av:
- Redusere hastigheten i områder med risiko for isdekke
- Opprettholde økt sikkerhetsavstand
- Bruke riktig belysning
- Unngå unødvendige reiser i ekstreme forhold
Løsninger for å forbedre veit sikkerhet
Titi Aur foreslår en systemisk tilnærming: “Den eneste løsningen er at myndighetene åpner øynene og ser i denne retningen.” Dette inkluderer:
- Modernisering av læreplanen ved kjøreskolene
- Innføring av veitrafikksundervisning i utdanningssystemet
- Implementering av periodiske videreutdanningsprogrammer
- Bevisstgjøringskampanjer om trafikks risiko
- Forbedring av veiinfrastrukturen for vinterforhold
Sikkerheten i vinterhalvåret avhenger i stor grad av hver enkelt sjåførs forberedelse og innstilling. Å følge ekspertenes råd kan forhindre tragedier og gjøre forskjellen mellom en trygg kjøretur og en ulykke med alvorlige konsekvenser.
