- Prisstopp på drivstoff er kortsiktig og skaper økonomiske byrder, ifølge Ungarn.
- Romania avhengig av drivstoff for priser på varer og tjenester; press for tiltak er stort.
- Reduksjon av avgifter og MVA reduserer priser, men tapper statens inntekter.
- Overgangen til fornybar energi, som solceller støttet av EU-midler, er riktige tiltak.
Prisstopp for drivstoff kan virke som en enkel løsning for å redusere de stadig høyere transportkostnadene i Romania. Men virkeligheten er mer kompleks, og erfaringene fra Ungarn viser at slike tiltak kan få motsatt effekt. Theodor Stolojan, tidligere leder av PNL og statsminister i Romania, advarer mot langsiktige konsekvenser av en slik beslutning.
I Romania, hvor prisene på de fleste varer og tjenester er direkte avhengige av drivstoffkostnadene, ligger presset for lignende tiltak som en tung realitet. Likevel har myndighetene få levedyktige alternativer.
Hva Ungarns erfaringer viser om drivstoffprisingens tak
La seks måneder etter at Ungarn implementerte prisbegrensning på drivstoff, er virkningene ikke som forventet. Tiltaket som så ut som en rask løsning for å støtte befolkningen har blitt en økonomisk byrde. Selv det ungarske oljeselskapet MOL har signalisert vanskeligheter med å opprettholde denne politikken på lang sikt.
I Romania, hvor prisene på det meste av varer og tjenester direkte avhenger av drivstoffkostnadene, er presset for lignende tiltak enormt. Likevel har Romanian myndigheter ikke mange levedyktige valg for å løse problemet.
1. Reduksjon av avgifter: særavgifter og MVA
Reduksjon av avgifter og merverdiavgiften vil redusere prisene for forbrukere, men med betydelige kostnader. Dette tiltaket vil direkte redusere statens inntekter i en periode hvor Romania allerede har et stort budsjettunderskudd og må låne til høye renter.
2. Reduksjon av produsentens utsalgspris
Dette alternativet er enda mer problematisk. Romania importerer omtrent tre fjerdedeler av sin olje- og petroleumsbehov. Hvis staten tvinger produsenter og importører til å selge under kostnad, kan de redusere eller til og med stoppe importene. Ingen kan tvinge et privat selskap til å selge med tap, og konsekvensene ville være kaos i drivstoffmarkedet.
Hvorfor langsiktige subsidier ikke er løsningen
“Jeg ville ikke ha gitt den i det hele tatt,” sier Stolojan kategorisk om kompensasjonen på 50 øre per liter implementert i Romania. “Du kan ikke subsidiere hele økonomien, hele befolkningen. Og det er ikke bra.”
Det sentrale argumentet til den tidligere statsministeren er at vi ikke står overfor midlertidige prisøkninger. For to år siden kostet oljeprisen per fat 44-45 dollar. I dag svinger prisen rundt 100 dollar. Dette er den nye økonomiske realiteten, en som Romania ikke kan ignorere eller isolere seg fra.
Tilpasning av økonomien til den nye prisrealiteten
I stedet for subsidier som skjuler problemet, må den rumanske økonomien tilpasse seg denne nye virkeligheten. Hva betyr dette i praksis?
Overgangen til fornybar energi
“Hvis du ser deg rundt, spesielt i landsbyene, ser du at folk har begynt å sette opp solcellepaneler på husene. Fantastisk. Det er den riktige tiltaket,” observerer Stolojan. I stedet for å subsidiere fossile drivstoff, bør staten bruke EU-midler til å finansiere installasjonen av solcellepaneler for hver husstand som ønsker det. Dette er en riktig tiltak som også samsvarer med trenden mot en grønn økonomi.
Investeringer i energieffektivitet
På lang sikt må Romania investere i:
- Effektivere oppvarmingssystemer
- Termisk isolasjon av bygg
- Elektrisk offentlig transport
- Infrastruktur for elektriske kjøretøy
- Teknologier for drivstoffbesparelser i industrien
Det politiske landskapet og presset fra politiske krefter
Stolojan nøler ikke med å kalle lignende tiltak i andre land for valgmanøvrer. “Du har sett hva Viktor Orbán gjorde i Ungarn. Han plafonnerte fordi han hadde valg, og han ble værende ved plafoneringen. Nå kommer MOL og sier ‘folkens, vi orker ikke mer med denne plafoneringen’.”
Når Romania nærmer seg valgperioden, øker fristelsen til å love raske løsninger. Men politisk ansvar bør veie tyngre enn kortsiktige valggevinster.
Forskjellen mellom Romania og andre europeiske land
Romas situasjon er forskjellig fra Ungarns av flere grunner:
Budsjettunderskudd: Romania har allerede et stort underskudd og må redusere det. Det finnes ingen manøvrerom for massive subsidier.
Lånekostnader: Siden Romania ikke er i eurosonen, låner landet til betydelig høyere renter både på utenlandsk og innenlandsk marked. Kroatia har gått inn i eurosonen, Bulgaria er på vei, men Romania henger etter på grunn av politisk ustabilitet.
Avhengighet av import: Med 75 % av olje- og petroleumsbehovet importert er Romania svært sårbar for globale prisendringer.
Hva skjer når oljeprisen faller
Et interessant poeng fra Stolojan er at markedet ikke alltid reflekterer prisendringer i sanntid når oljeprisen faller. “Nå har oljens pris falt, normalt skulle vi se en nedgang ved pumpene, men det ser vi ikke, fordi selskapene regner med at den vil stige igjen. Og da hvorfor skulle de bry seg?” Denne dynamikken viser at markedet ikke alltid følger prisendringene i sanntid, og kunstige plafoneringstiltak løser ikke strukturelle problemer.
Konklusjon: Økonomisk realisme versus politisk populisme
Selv om samfunnsmessig press for raske tiltak er forståelig, viser økonomisk analyse at prisstopp på drivstoff ikke er en bærekraftig løsning. I stedet for å skjule problemet med midlertidige subsidier, bør Romania investere i:
- Overgangen til fornybar energi
- Økt energieffektivitet
- Redusert avhengighet av importert fossil energi
- Politisk stabilitet for å nærme seg eurosonen
På lang sikt vil slike investeringer gi mye større energisikkerhet enn enhver midlertidig prisstopp. Lærdommen fra Ungarn bør være tydelig: valgbaserte løfter bygget på kunstige prisfastsettelser skaper flere problemer enn de løser.
