Myte eller sannhet: får du mer bensin ved morgenfylling?

Drivstoffprisene har nådd rekordnivåer i år, og utsiktene er ikke oppmuntrende. For millioner av bilister som daglig er avhengige av bilen, utgiftene til drivstoff utgjør en betydelig byrde i husholdningen. Det er naturlig at mange bileiere har begynt å lete etter kreative løsninger for å redusere disse kostnadene, enten gjennom økonomisk kjørestil eller ved å velge det optimale tidspunktet for påfylling. En av de mest populære teoriene som sirkulerer på nettet, hevder at drivstoff fylt om morgenen tidlig eller om natten gir deg mer drivstoff for samme sum. Men er dette sant?

Vitenskapelig grunnlag: prinsippet om termisk ekspansjon

Teorien bak denne myten bygger på et ekte og vel dokumentert fysisk prinsipp: termisk ekspansjon av væsker. Drivstoff, som alle væsker, ekspanderer når temperaturen stiger og trekker seg sammen når temperaturen synker. I praksis, ved høyere temperaturer, tar samme mengde bensin eller diesel opp et større volum, men den faktiske energitettheten er lavere.

For å illustrere bedre, ta et konkret eksempel: en liter bensin målt ved 15°C inneholder omtrent 737 gram drivstoff. Ved 25°C vil samme liter ha lavere tetthet og inneholde mindre gram drivstoff. Forskjellen er liten, men den eksisterer — omtrent 1 % for hver 10 grader Celsius.

Dermed virker teorien logisk: hvis du fyller når temperaturen er lavere, får du samme volum (du betaler for liter), men med høyere tetthet, og dermed mer faktisk energi i tanken.

Realiteten i moderne drivstoffstasjoner

Selv om det fysiske prinsippet er riktig, er det en kritisk faktor som de fleste som støtter denne teorien helt ignorerer: måten drivstoff lagres i moderne stasjoner.

I Norge, som i de fleste utviklede land, bruker drivstoffstasjoner enorme underjordiske tanker, plassert 2–4 meter under jordoverflaten. Disse tankene er:

• Omgitt av et tykt lag jord og betong
• Termisk isolert mot lufttemperaturens svingninger
• Holdt ved en forholdsvis konstant temperatur hele året
• Beskyttet mot direkte solstråling

Temperaturen i bakken ved den dybden hvor tankene ligger varierer svært lite i løpet av dagen – praktisk talt konstant. Mens lufttemperaturen kan variere med 15–20°C mellom natt og den varmeste dagen, holdes drivstofftemperaturen i de underjordiske tankene i parametrene nærmest konstant med variasjoner på maks 2–3°C.

Les også

Hvor mye drivstoff bør jeg ha i tanken for å beskytte bensinpumpen

Mange historier om avleiringer som legger seg på bunnen av tanken og blir til slam, har en kjerne av sannhet. I virkelig...

Hva skjer mellom tank og pumpe?

Noen vil kanskje hevde at selv om drivstoffet i tanken er i stabil temperatur, passerer det gjennom rør og pumpekomponenter som kan påvirkes av omgivelsestemperaturen. La oss se på dette også:

Pumpe- og distribusjonssystemet

• Drivstoffet blir pumpet fra den underjordiske tanken direkte inn i dysen
• Transit-tiden gjennom rørene er noen få sekunder
• Volumet drivstoff i rørene og pumpen er minimalt (under 5 liter)
• På en travel stasjon står drivstoffet aldri i pumpen lenge nok til å varme seg betydelig

Økonomisk beregning

La oss anta et optimistisk scenario for teorien om morgenfylling:

• Forskjellen i temperatur mellom natt og den varmeste dagen: 20°C
• Termisk ekspansjonskoeffisient for bensin: ca. 0,001 per °C
• Ved 50 liter, den teoretiske maksforskjellen: ca. 1 liter

Men siden:

• Temperaturen i den underjordiske tanken varierer med maksimalt 2–3°C
• Bare drivstoffet i rørene og pumpen (under 5 liter) kan påvirkes av lufttemperaturen
• Eksponeringstiden er minimal

Den faktiske volumforskjellen er neglisjerbar – sannsynligvis under 50 milliliter for en full tank på 50 liter. Med dagens bensinpriser betyr dette en besparelse på kun noen få kroner, som ikke rettferdiggjør innsatsen for å fylle bare om morgenen.

Les også

E10 drivstoff og klassiske biler: vinterbeskyttelse

Innføringen av E10 drivstoff i Romania har reist spørsmål om kompatibilitet med eldre biler, spesielt i forbindelse med...

Internasjonal standardisering

Innenfor oljeindustrien finnes det klare internasjonale standarder for markedsføring av drivstoff. I de fleste land, inkludert Norge, er volumet av drivstoff standardisert til en referansetemperatur (vanligvis 15°C). Moderne pumpeutstyr er utstyrt med automatiske temperaturkompenserere som justerer det viste volumet basert på den faktiske temperaturen på drivstoffet, og eliminerer dermed nesten all teoretisk fordel.

Disse kompensasjonssystemene er obligatoriske i mange jurisdiksjoner og blir kalibrert og kontrollert regelmessig av metrologimyndigheter for å sikre måleres presisjon.

Reelle metoder for drivstoffbesparelse

I stedet for å støtte seg på myter, her er noen vitenskapelig påviste metoder som faktisk kan redusere drivstofforbruket:

Kjørestil

• Jevn akselerasjon og forutsigbar kjøring – unngå brå akselerasjoner og kraftige svinger
• Opprettholde konstant hastighet – bruk cruise control på motorveier
• Redusere unyttig last – fjern tunge gjenstander som ikke er nødvendige
• Unngå langvarig tomgang – stans motoren hvis du står stille i mer enn 30 sekunder

Teknisk vedlikehold

• Korrekt dekktrykk – underinflaterte dekk øker forbruket med opptil 3 %
• Regelmessig vedlikehold – skitne luftfiltre, slitte tennplugger og gammelt olje reduserer effektiviteten
• Sjekk innsprøytningssystemet – tilsmussede eller defekte injektorer reduserer effektiviteten
• Hjulgeometri – feilt innstilling av geometri øker rullemotstanden

Planlegging

• Kombinere ruter – redusere antall separate reiser
• Unngå rushtidene – trafikk stop-and-go bruker betydelig mer drivstoff
• Bruke trafikkapper – velg mer effektive ruter

Konklusjon

Selv om ideen om å fylle drivstoff om morgenen virker logisk ut fra fysikken, gir den i praksis ingen reell fordel. Moderne lagrings- og distribusjonssystemer for drivstoff, sammen med standardisering og temperaturkompensasjon, gjør tidspunktet du fyller drivstoff på lite påvirkningsbart på mengden energi du får.

Fokuser i stedet på faktorer som virkelig utgjør en forskjell: kjørestil, riktig vedlikehold og smart planlegging av reiser. Dette kan redusere forbruket med 10–30 %, en virkelig betydelig besparelse sammenlignet med minste teoretiske gevinster ved morgenfylling.

Dermed kan vi klassifisere denne ideen som en del av “populære bilmyter” – den har et vitenskapelig grunnlag, men praktisk anvendelse er nærmest fraværende under dagens moderne drivstoffstasjoner.